En ny dag...

En ny dag, en ny uke og etter hvert går månedene. For mange er det som at den siste tiden har stått stille. Allikevel fortsetter klokken å tikke og dagene går. 

Etter stille dager på bloggen har jeg nå lyst til å begynne å blogge litt igjen. Lysten har ikke vært til stede i sommer, det har ikke vært så viktig med loppiskupp og badeturer. Men tiden går videre. For oss som  ikke er direkte berørte av det som har skjedd vårt lille land, kommer hverdagen fortere tilbake enn for alle de som har mistet noen av sine kjære, som hadde kjente som var på øya eller for de mange som overlevde, men som i lang tid kommer til å ha det vanskelig.

Mitt lille land.....